Everybody's Birthday Party - Alles Bursdag


STOR STAS: Alle barna har sett frem til denne dagen i et helt år. Rebecca B. Espevoll er sekretær i New Life og initiativtager til dette årlige arrangementet.


Av: Rebecca Espevoll


I mai 2011 besøkte jeg Kenya og New Life sitt arbeid for første gang. Det var enormt mange inntrykk å fordøye og mange sterke historier å ta innover seg. På barnehjemmet Ebenezer fikk jeg høre mange slike. 

I en av pausene mellom alle velkomster, omvisninger, taler og budsjettmøter, befinner jeg meg på sengekanten til Mercy. Hun kom til barnehjemmet sammen med søsknene sine da hun bare var 6 år gammel fordi moren ikke klarte å ta seg av dem. Tross hennes korte 11 årige liv, hadde hun på mange måter opplevd mye mer enn jeg hadde i mitt 27årige. Praten gikk lett. Selv om vi har ulikt morsmål, snakker vi samme hjertespråk. Så her sitter jeg, nesten 12 000 mil hjemmefra, og snakker med denne jenta om livet, om hverdagen på barnehjemmet og på skolen. Om hva hun liker å gjøre på fritiden og hva hun liker å spise. Så forteller hun meg noe som skulle vise seg å føre til en stor endring for tusenvis av barn og unges liv.

Mercy forteller at hun har det veldig bra på Ebenezer. Hun får alt hun trenger og har fått et liv hun tidligere bare kunne drømme om. Men likevel er hun litt trist. Det er noe hun tenker på. Det var nemlig slik at ikke alle barna på barnehjemmet hadde fått feiret bursdagen sin. Selv om de ansatte ved Ebenezer gjorde så godt de kunne, ble likevel noen barn skuffet over at deres feiring ikke ble like bra som klassekameraten sin. Dette er selvfølgelig veldig logisk. For hvor lett er det å gi 500 barn den sammen oppmerksomheten og å klare å følge opp alles bursdager like godt? Det virker som en umulig oppgave. Og i tillegg er det kanskje lett å tenke at å dekke basale behov som klær, nok mat, tak over hodet og skolegang er viktigere enn å feire bursdag. Og det er det jo. Samtidig trenger ethvert menneske å føle seg unik og verdsatt. Og kanskje særlig disse små barna,hvor mange har hatt en tøff start på livet og lever uten sin biologiske familie. 

Mercy Adhiambo Ondago

Denne samtalen gjorde stort inntrykk på meg. Som en del av staben i New Life hadde jeg brukt mye tid og krefter på å finne løsninger på hvordan vi best mulig kunne forvalte våre ressurser. Det kreves mye penger og planlegging for daglig å dekke de aktuelle behovene for om lag 500 barn. Men hvordan bursdagene ble feiret hadde ingen av oss tenkt på. Denne dagen kom idéen om «Everybody’sBirthday Party» («Alles bursdag») opp. En idé som skulle vise seg å bli en av de store «happeninger» i året og som ville glede tusenvis av hjerter!

Biltur med Mama Winnie


La oss skru klokka 6 år frem i tid. Det er nok en gang mai. Året er 2017, og Mamma Winnie og jeg kjører på motorveien mot Oslo. Besøket hennes i Norge og Polen er over og hun skal hjem til Kenya. Det har vært et innholdsrikt opphold, men også svært annerledes enn planlagt. Mamma Winnie var til stede da Gunnar Enok fikk hjerteinfarkt i Warszawa. Dagene etterpå ble fylt med mange timers bønn, mye reising og lite hvile. Hun virker trøtt. Høyttalerne i bilen sprer deilig lovsang og Winnie dupper av i forsetet. Da hun glipper med øynene igjen, spør jeg henne hva hun tenker om den bursdagsfeiringen vi har i vente. «Everybody’s Birthday Party» har blitt en årlig tradisjon, men jeg må innrømme at det er krevende å samle inn så mye penger i tillegg til vanlig månedlig støtte. Er dette noe vi bør revurdere? Er det dårlig bruk av våre ressurser? Da kvikner hun til og det gløder i øynene hennes. «Bursdagsfeiringen er så viktig, Rebecca!» sier hun. «Det er noe av det viktigste vi gjør for barna! Det er denne dagen de gleder seg til aller mest gjennom hele året». Hun forteller videre at barna ser så mye frem til å kunne spise et festmåltid, få smake på en liten kakebit og til å få åpne sin egen gave at mange har problemer med å sove nettene i forkant!

Mamma Winnie forteller også at en av grunnene til at «Alles bursdag» har blitt årets viktigste dag, er fordi hele den store «Ebenezerfamilien» samles. Alle som tilhører barnehjemmet, gateguttsenteret, skolen på Ebenezer og skolen på Ayweyo samles. Lærerne og alle ansatte er selvfølgelig engasjerte i organiseringen. I tillegg kommer alle som studerer i ulike deler av Kenya hjem for å delta på den gigantiske bursdagsfesten. For det er dette som er hjemmet deres. Selv om mange har blitt voksne og klarer seg selv, er det hit de kommer når de skal hjem. Det er her familien deres bor. Da innser jeg det. Denne feiringen har kommet for å bli. 

KLART: Gavene ligger klare og er stablet på bordet. Barna står forventningsfulle og klare for å få sin egen pakke.

“Everybody’s Birthday Party”


I år arrangeres “Everybody’s Birthday Party” (“Alles bursdag”) for 13.gang, og jeg er så glad for at Mamma Winnie var så tydelig på at denne festen må forbli. Intensjonen var å arrangere én stor felles bursdagsfeiring for alle barna som overgår alle andre fester de har vært på! Alle barna blir feiret like bra, og selv de barna som ikke vet hvilken dato de ble født, får en dag som er sin. Bursdagfesten har blitt lagt til juli måned, slik at det blir to store feiringer, en på hver side av året; bursdag og jul. 

Som tidligere år består festmåltidet i år også av kylling. Gleden over å kunne spise kylling er enorm, og vanskelig for meg, som er oppvokst i Norge, å fatte. Her finnes kylling i alle mulige varianter tilgjengelig i enhver matbutikk. I Kenya er kylling så dyrt at det kun brukes i helt spesielle anledninger. I tillegg får barna servert ris, poteter, grønnsaker og chapati (kenyansk lefse). Alle får også hver sin brusflaske og du kan tro de edle dråpene blir tatt godt vare på! 

Under gaveutdelingen får alle barna hver sin gave med navnet sitt skrevet på, og etter gavene venter en bit av den store kaken! 

La oss feire livet!


Barna som New Life har gleden av å få hjelpe, har kommet til verden under svært ulike omstendigheter. Noen av barna har vært planlagt og ble født på et sykehus eller hjemme i trygge omgivelser. Andre barn åpnet øynene for første gang i en veikant eller på en søppelfylling.Noen har hatt en mer dramatisk start på livet enn andre. Gunnhild, som i dag er 11 år gammel, ble for eksempel funnet i veikanten med navlestrengen fremdeles festet på. Grunnene til at moren ikke tok henne meg seg kan være mange og vi vil mest sannsynlig aldri få svar på det. Andre babyer har kommet til barnehjemmet i en pappeske på trappa til Mamma Winnie. Andre har stått alene ved Winnies postkasse og tålmodig ventet på at hun skulle komme for å hente post. En gang ble Ebenezer kontaktet av politiet for å ta hånd om en måneds gammel gutt som hadde blitt forlatt av moren sin på et offentlig toalett. En annen gang hadde en kvinne funnet en sammenbundet bylt på en byens søppelfyllinger. Og dette er bare noen av historiene. Men uavhengig av hvordan barna har kommet til verden, er det en ting som er likt; de har alle blitt skapt på underfullt vis i Guds bilde og er mennesker med nøyaktig like stor verdi som deg og meg. Selv om ikke alle vet nøyaktig hvilken dato de ble født, har de likevel alle en fødedag å feire! De har overvunnet alle vanskelige omstendigheter og lever i dag, og det, kjære leser, er det verdt å feire og heise flagget til topps for!Tusen takk for at du er med og gjør det mulig!

KAKE TIL ALLE: Kake må til på den årlige bursdagsfeiringen.


Vil du være med å gjøre Alles Bursdag mulig?