STOR STAS: Alle barna har sett frem til denne dagen i et helt år. Rebecca B. Espevoll er sekretær i New Life og initiativtager til dette årlige arrangementet.
I mai 2011 besøkte jeg Kenya og New Lifes arbeid for første gang. Det var enormt mange inntrykk å fordøye og mange sterke historier å ta innover seg. På barnehjemmet Ebenezer fikk jeg høre mange slike.
I en av pausene mellom alle velkomster, omvisninger, taler og budsjettmøter, befinner jeg meg på sengekanten til Mercy. Mercy er ei nydelig jente på 11 år. Hun kom til barnehjemmet sammen med søsknene sine da hun var 6 år fordi moren ikke klarte å ta seg av dem. Tross hennes korte 11årige liv hadde hun på mange måter opplevd mye mer enn jeg hadde i mitt 27årige. Praten går lett. Selv om vi har ulikt morsmål, snakker vi samme hjertespråk. Så her sitter jeg, nesten 12 000 mil hjemmefra, og snakker med denne jenta om livet, om hverdagen på barnehjemmet og på skolen. Om hva hun liker å gjøre på fritiden og hva hun liker å spise. Så forteller hun meg noe som skulle vise seg å føre til en stor endring i over 1000 barn og unges liv.
Mercy forteller at hun har det veldig bra på Ebenezer. Hun får alt hun trenger og har fått et liv hun tidligere bare kunne drømme om. Men likevel er hun litt trist. Det er noe hun tenker på. Det var nemlig slik at ikke alle barna på barnehjemmet hadde fått feiret bursdagen sin. Selv om de ansatte ved Ebenezer gjorde så godt de kunne, ble likevel noen barn skuffet over at deres feiring ikke ble like bra som klassekameraten sin. Dette er selvfølgelig veldig logisk. For hvor lett er det å gi 500 barn den sammen oppmerksomheten og å klare å følge opp alles bursdager like godt? Det virker som en umulig oppgave. Og i tillegg er det kanskje lett å tenke at å dekke basale behov som klær, nok mat, tak over hodet og skolegang er viktigere enn å feire bursdag. Og det er det jo. Samtidig trenger ethvert menneske å føle seg unik og verdsatt. Og kanskje særlig disse små barna som mange har hatt en tøff start på livet og lever uten sin biologiske familie. Jeg kan ikke huske at Mercy eksplisitt sa at hun var et av de barna som var skuffet over manglende, eller for dårlig, bursdagsfeiring. Men sannsynligheten er stor for at hun var nettopp det, ettersom dette var noe hun valgte å fortelle om den korte tiden vi hadde alene.
Mercy Adhiambo Ondago
Denne samtalen gjorde stort inntrykk på meg. Som en del av staben i New Life hadde jeg brukt mye tid og krefter på å finne løsninger på hvordan vi best mulig kunne forvalte våre ressurser. Det kreves mye penger og planlegging for daglig å dekke de basale behovene for over 500 barnehjemsbarn. I tillegg til mat og skolegang for 1500 andre. Men hvordan bursdagene ble feiret hadde ingen av oss tenkt på. Denne dagen kom idéen om «Everybody’s Birthday Party» («Alles bursdag») opp. En idé som skulle vise seg å glede mange hjerter!
Biltur med Mama Winnie
La oss skru klokka 6 år frem i tid. Det er nok en gang mai. Året er 2017, og Mama Winnie og jeg kjører på motorveien mot Oslo. Besøket hennes i Norge og Polen er over og hun skal hjem til Kenya. Det har vært et innholdsrikt opphold, men også svært annerledes enn planlagt. Mama Winnie var tilstede da misjonsleder og min pappa, Gunnar Enok, fikk hjerteinfarkt i Warzsawa og måtte gjennomgå en akutt hjerteoperasjon. Dagene etterpå ble fylt med mange timers bønn, mye reising og lite hvile. Hun virker trøtt. Høyttalerne i bilen sprer deilig lovsang og Winnie dupper av i forsetet. Da hun lukker opp øynene igjen, spør jeg henne hva hun tenker om den bursdagsfeiringen vi har i vente. «Everybody’s Birthday Party» har blitt en årlig tradisjon, men jeg må innrømme at det er krevende å samle inn så mye penger, i tillegg til vanlig månedlig støtte. Er dette noe vi bør revurdere? Er det dårlig bruk av våre ressurser? Da kvikner hun til og det gløder i øynene hennes. «Bursdagsfeiringen er så viktig, Rebecca!» sier hun. «Det er noe av det viktigste vi gjør for barna! Det er denne dagen de gleder seg til aller mest gjennom hele året». Hun forteller videre at barna ser så mye frem til å kunne spise et festmåltid, få smake på en liten kakebit og til å få åpne sin egen gave at mange har problemer med å sove nettene i forkant!
Mama Winnie forteller også at en av grunnene til at «Alles bursdag» har blitt årets viktigste dag, er fordi hele den store Ebenezerfamilien samles. Alle som tilhører barnehjemmet, gateguttsenteret, skolen på Ebenezer og skolen på Ayweyo samles. Lærerne og alle ansatte er selvfølgelig engasjerte i organiseringen. I tillegg kommer alle som studerer i ulike deler av Kenya hjem for å delta på den gigantiske bursdagsfesten. For det er dette som er hjemmet deres. Selv om mange har blitt voksne og klarer seg selv, er det hit de kommer når de skal hjem. Det er her familien deres bor. Da innser jeg det. Denne feiringen har kommet for å bli.
Jeg ble også overbevist om en annen ting på denne bilturen. Tidligere i uken hadde vi på et utvidet styremøte snakket om det var noe vi kunne spare penger på under årets feiring. Winnie hadde foreslått at vi kunne unnlate å pakke inn gavene, det ville kanskje spare oss for 1000 kr. Jeg tenkte på sønnen min som nettopp fylte 5 år. Han fikk en sykkel i bursdagsgave og selv om han var veldig glad for den, kunne vi se en skuffelse i ansiktet hans da det ikke var noe papir å rive av! Han spurte til og med hvor gaven var, selv om sykkelen sto der med ballonger på styret. Vi pekte og sa; «den står jo der!». Han ble litt mutt og sa; «Men den er jo ikke pakket inn…». Jeg vurderte Mama Winnies forslag om å kutte ut innpakningspapiret et par sekunder, men så slo tanken meg at så smålige kan vi ikke være! Barna fortjener kun det beste. Bursdagsgavene skal pakkes inn! Vi kan bare ikke ta fra barna og ungdommene gleden ved å pakke opp!
KLART: Gavene ligger klare og er stablet på bordet. Barna står forventningsfulle og klare for å få sin egen pakke.
“Everybody’s Birthday Party”
I år arrangeres “Everybody’s Birthday Party” (“Alles bursdag”) for 8.gang, og jeg er så glad for at Mama Winnie var så tydelig på at denne festen må forbli. Intensjonen var å arrangere én stor felles bursdagsfeiring for alle barna som overgår alle andre fester de har vært på! Alle barna blir feiret like bra, og selv de barna som ikke vet hvilken dato de ble født, får en dag som er sin. Bursdagfesten har blitt lagt til sommeren, slik at det blir to store feiringer på begge sider av året; bursdag og jul.
Da jeg lanserte ideen for Mama Winnie og styret i New Life i 2011, tenkte jeg at det skulle være en «liten» bursdagsfest, kun for de barna som bodde på barnehjemmet. Men vi kjenner jo Winnie. Hun tenker stort og klarte ikke å la være å inkludere hele Ebenezerfamilien. Så istedenfor å feire om lag 500 barn, blir det i år ca. 1.350 personer som deltar på festen. Og det er jeg veldig glad for!
Som tidligere år består festmåltidet i år også av kylling. Gleden over å kunne spise kylling er enorm, og vanskelig for meg som er oppvokst i Norge å fatte. Her finnes kylling i alle mulige varianter tilgjengelig i enhver matbutikk. I Kenya er kylling så dyrt at det kun brukes i helt spesielle anledninger. I tillegg får barna servert ris, poteter, grønnsaker og chapati (kenyansk lefse). Alle får også hver sin brusflaske og du kan tro de edle dråpene blir tatt godt vare på! Alle får også en liten bit av den enorme kaken. Når man kun får kake to ganger i året, kan jeg bare forestille meg hvor godt det må smake!
Under gaveutdelingen får alle barna hver sin gave med navnet sitt skrevet på. Forventningene er store når papiret sirlig rives av. I år er Mama Winnies store ønske å kunne gi alle en ny shorts og t-skjorte hver. Dette er klær de kan bruke hver dag etter skolen når de holder på med ulike aktiviteter. Hun tror dette vil gjøre barna enormt glade, og vi håper inderlig at vi vil få det til.
La oss feire livet!
Barna som New Life har gleden av å få hjelpe, har kommet til verden under svært ulike omstendigheter. Noen av barna har vært planlagt og ble født på et sykehus eller hjemme i trygge omgivelser. Andre barn åpnet øynene for første gang i en veikant eller på en søppelfylling.
Noen har hatt en mer dramatisk start på livet enn andre. Gunnhild Gunna, som i dag er 6 år, ble for eksempel funnet i veikanten med navlestrengen fremdeles festet på. Grunnene til at moren ikke tok henne meg seg kan være mange og vi vil mest sannsynlig aldri få svar på det. Andre babyer har kommet til barnehjemmet i en pappeske på trappa til Mama Winnie. Andre har stått alene ved Winnies postkasse og tålmodig ventet på at hun skulle komme for å hente post. En gang ble Ebenezer kontaktet av politiet for å ta hånd om en måneds gammel gutt som hadde blitt forlatt av moren sin på et offentlig toalett. En annen gang hadde en kvinne funnet en sammenbundet bylt på en byens søppelfyllinger. Og dette er bare noen av historiene. Men uavhengig av hvordan barna har kommet til verden, er det en ting som er likt; de har blitt skapt på underfullt vis i Guds bilde og er mennesker med nøyaktig like stor verdi som deg og meg. Selv om ikke alle vet nøyaktig hvilken dato de ble født, har de likevel alle en fødedag å feire! De har overvunnet alle vanskelige omgivelser og lever i dag, og dét, kjære leser, er det verdt å heise flagget til topps for!
KAKE TIL ALLE: Kake må til på den årlige bursdagsfeiringen.
Vi gleder oss til å feire livet sammen med disse nydelige barna og tenåringene, studentene og de ansatte. Men uten økonomisk støtte blir det ingen feiring. Selv om vi i skrivende stund ikke har alle pengene som skal til for å gjennomføre årets utgave av «Alles bursdag», er vi overbevist om Gud ønsker denne feiringen og at vi sammen skal få det til!
Vi er svært takknemlige om du vil gi en gave til Ebenezerbarna i år. På vegne av dem alle sier jeg tusen takk for bursdagsgaven!
Konto: 7874.06.55867 (Merk innbetalingen: BURSDAG)
VIPPS: 10306 (Vi lagrer ikke opplysninger som gir mulighet for skattefradrag)
sms NL BURSDAG til 2468 (300,- belastes din telefonregning)
Kortbetaling / PayPal:
